News
Hva er status for den økumeniske søken etter en kristen enhet? Hvordan forholder dette seg til arbeidet for rettferdighet og fred? Hva kan vi si om Kirken i denne sammenheng?
Det var disse spørsmålene som stod i sentrum under plenumsmøtet om enhet i sentralkomiteen i Kirkenes verdensråd fredag 24. juni i Trondheim.
Odair Pedroso Mateus, direktør i Faith and Order i Kirkenes verdensråd, hevdet med styrke at bare en felles visjon for Kirken kan rydde bort hindringene for kristen enhet og føre til en felles forståelse av kristent arbeid i verden.
Under ledelse av Mary Anne Plaatjies van Huffel fra Sør-Afrika dreide diskusjonen seg om Kirkens konvergensuttalelse: Mot en felles visjon og hvordan teksten mottas i kirkene.
"Det er opp til kirkesamfunnene dere representerer å svare på dette dokumentet og å opplyse de andre kirkene hvorvidt de i denne teksten kjenner igjen sin egen visjon av Kirken, og hvordan de i så fall kan danne tettere relasjoner med de andre kirkene," fortalte Mateus til delegatene.
Mateus ser prosessen med å nå frem til kirkelig enhet "som en stillferdig, men dyrebar og viktig dialog", en slags "åndelig økumenikk" der kirkene "oppdager i hverandres kirker elementer av hellighet, katolisitet og apostolisitet som kan ha blitt bevart til tross for våre skillelinjer eller betydelige forskjeller."
Marina Kolovopoulou fra Den greske kirke ga en presentasjon av dokumentet og den 20 år lange prosessen som har ledet frem til det. Hun understreket hvordan dokumentet kan brukes av kirkene til å gjenkjenne sannheten – og manglene – ved egne tradisjoners ekklesiologiske tilegnelse av den store tradisjonen.
På noen måter er ekklesiologi den vanskeligste læren, og selve dokumentet "uttrykker ikke full konsensus, men peker på konvergens og områder som det må arbeides med," sa hun.
Forankret i forestillingen om fellesskap - med Gud, med lokale menigheter, med Kirken selv – ligger dokumentets teologiske betydning i å bringe frem "sannheten vi skylder hverandre" om hvordan hver kirke ser på seg selv, sin tradisjon, og sitt eget behov for fornyelse.
Sheilagh Margaret Kesting i Den skotske kirke sa at hennes egen kirkes svar på dokumentet, som ble avgitt sammen med Den katolske kirke der, faktisk viste et behov for å gå utover selve teksten. For å kunne vokse i enhet, fremholdt hun, "er det ikke nok for oss bare å studere teksten", men også å finne konkrete måter å jobbe sammen på og at det blir lagt merke til i offentligheten at vi gjør det.
Andrzej Choromański i Det pavelige råd for fremme av kristen enhet roste Kirken som "et skritt mot full og synlig enhet i kirken" og beskrev prosessen som Det pavelige råd har lagt til grunn for å formulere et svar, noe de også har begynt på. Han har blitt overrasket og glad, uttalte han, over de omfattende og seriøse vurderingene av teksten fra katolske teologer, hele fakulteter, biskopmøter og økumeniske organisasjoner verden over, og alt dette skal tas med som innspill i Rådets eget svar.
Det var Susan Durber, prest i Taunton United Reformed Church og leder for Faith and Order-kommisjonen, som sterkest understreket prosjektets konkrete, ja til og med eksistensielle betydning. "Ekklesiologi er viktig", understreket hun. "[Kirkens] tekst har oppstått fra hender som var grimete av hverdagens støv, av sinn som var fordypet i menneskelig lidelse, fra hjerter som gråter for dem som er i dypeste nød. Det kom fra de som allerede var på en pilegrimsreise for rettferdighet og fred."
Durber uttrykte takknemlighet for at Kirken overvinner det feilaktige skillet mellom hva Kirken er og hva den gjør. Som en oppsummering av dokumentets dynamiske kjerne og vitale betydning, uttalte hun: "Gud finnes, og Gud har et kall for verden – å helbrede verdens sønderknuselse og smerte – og Gud i Kristus har kalt Kirken til å delta i dette Guds kall. For å være en del av Guds kall må vi selv bli helbredet, vår egen sønderknuselse må bøtes, våre egne skillelinjer må viskes bort, slik at vi kan bli et tegn og en tjener for Guds kall for verden. "Dette er grunnen til at ekklesiologi er viktig."
Kristen enhet har et svært konkret formål og har høy aktualitet i dag, uttalte Durber. Kirken må fornyes og motta Guds fellesskapsgave, slik at vi kan være vitne til denne gaven i verden. Hva annet kan vi vel mene at kirken skal være til for, enn å tjene Guds storslåtte plan for verden, for liksom å speile det kjærlige slektskapet i gjensidig utveksling av den salige og hellige treenighet, og for å delta i Guds arbeid med å helbrede en ødelagt verden?
Mer informasjon:
Møte i Kirkenes verdensråds sentralkomité
Susan Durbers presentasjon til plenumsmøtet om enhet
