Image
Biskop Helga Haugland Byfuglien. Foto: Albin Hillert/WCC

Biskop Helga Haugland Byfuglien. Foto: Albin Hillert/WCC

Av Marianne Ejdersten*

Det er 500 år siden reformasjonen, og det har vært viet oppmerksomhet hele dette året. Mye har skjedd globalt; reformasjonen pågår kontinuerlig i kirkene rundt om i verden,  og det føres samtaler om det å være kirke i dag og å nå ut med evangeliet. WCC News møter i år biskop Helga Haugland Byfuglien, som er en av de mest erfarne og ledende kvinnene blant verdens lutherske biskoper.

Biskop Helga er ledende biskop i Norge, en funksjon som i andre land kalles erkebiskop. Hun har vært biskop i tolv år og preses og ledende biskop i seks.  Vi møtes i Oslo dagen før ICAN (International Campaign to Abolish Nuclear Weapons) skal motta Nobels fredspris for sitt arbeid mot kjernefysiske våpen. ICAN er grasrotas fredsbevegelse, og denne dagen er Oslo full av fredselskere, fredsaktivister og kampanjemakere i alle aldre fra hele verden. Biskop Helga skal lede en fredsgudstjeneste kl. 17 i Trefoldighetskirken i Oslo, der generalsekretær i Kirkenes Verdensråd, Olav Fykse Tveit, er invitert til å preke over temaet Making peace is holy work. Vi spaserer sammen fra Kirkens hus til Trefoldighetskirken ivrig småpratende om Den norske kirkes rolle i Norge og om kirkens selvstendige rolle etter at den ble skilt fra staten 1. januar i år. Biskop Helga snakker om viktigheten av å være en relevant kirke i dag og å tolke tidens tegn med en åndelig dybde. Vi spaserer gjennom Oslos gater og møter mange på vår vei. De smiler gjenkjennende til biskop Helga ikledd bispeskjorte, et lilla sjal som beskyttelse mot vinterkulden og høye støvler. Biskop Helga smiler tilbake og småprater med noen av dem. Det er som å vandre rundt i byen med den lokale presten.

Moren et forbilde

Biskop Helga hadde en tøff start på livet. Bare to år gammel mistet hun faren, som var prest. Moren Olaug oppdro seks barn alene, bl.a. tvillinger som ble født etter ektemannens død. Hun flyttet med barna til en leilighet der hun forsørget dem og skapte et trygt hjem. Samtidig utdannet hun seg til lærer og avla eksamen. Hun var også aktiv i menighetsrådet og tok stort ansvar i forsamlingen. Moren ble et stort forbilde for biskop Helga, som er nummer fire i søskenflokken.

Biskop Helga kom tidlig i kontakt med Norges KFUK - KFUM. Det ble en inngangsdør til kirken og til å skape meningsfulle oppgaver for unge.

"Mors kjærlighet og evne til å skape et trygt hjem bærer jeg med meg i livet. Hun oppmuntret oss til å søke det rette for oss."

Biskop Helga begynte å studere i Bergen, videre på Menighetsfakultetet i Oslo og litt etter litt vokste kallet til å bli prest. Hun var den første kvinnen som ble presteviet i Bergen, der de ikke hadde sett en kvinnelig prest før. Prestevielsen ble foretatt i Nidaros av daværende biskopen i et provisorisk kapell, et tidligere bomberom. Deretter startet prestekallet i en drabantby i Trondheim med fokus på barnefamilier og ungdom. I mellomtiden hadde Helga stiftet familie, og med tre små barn ble det ikke mye tid til annet i noen år. Da barna ble større, utdannet Helga seg til familierådgiver og hadde i elleve år en spalte i Vårt land om relasjoner. Relasjoner, unge og sjelesorg går som en rød tråd gjennom biskop Helgas liv.

"Det er viktig å se de unge og å skape rom for dem, slik at de kan delta i diskusjoner og ta ansvar." Tiden som rådgiver og spaltist var viktig.  Biskop Helga forteller: "Sjelesorg i media krever en spesiell kompetanse, du ser ikke personen, du leser, og du må våge å gi støtte, retning og trygghet."

Biskop Helga forteller om tiden i forsamling: "Det er viktig å være nær forsamlingen, å leve sammen og å dele liv, i bønn og handling."

Familiehistorien har preget meg. Jeg er Helga, ganske jordnær. Jeg er bare et vanlig menneske, jeg forsøker ikke å være noen annen. Jeg ser verdien i det enkle. Jeg er ingen pompøs person"

Ydmykheten lyser igjennom i samtalen vår. Biskop Helga er mye den varme, enkle forsamlingspresten, til tross for at hun har det høyeste embetet i Den norske kirke. Hun har bevart det livsnære og det enkle.

Biskop Helga har vært leder i Den norske kirke gjennom en av de største endringene siden reformasjonen – prosessen med å skille kirken fra staten (Den norske kirke har siden 1. januar vært et frittstående trossamfunn).

Hvordan har dette endret kirken?

Biskop Helga: " Dette er resultatet av en lang prosess, endringene er verken veldig store eller dramatiske. Men nå er vi selvstendige og må fullt ut ta ansvar for kirkens virksomhet. Vi må fortsette å være relevante i menneskers liv og å forkynne evangeliet slik at mennesker kan leve i tro og tillit til evangeliet. Vi har også et spesielt ansvar for å skape forutsetninger for at mennesker fra andre trossamfunn kan utøve sin tro. Vi skal være en folkekirke av i dag. Det krever mot og tålmodighet å stå i endringsprosesser. Det tar tid å få på plass den nye organiseringen. Og så er det viktig å være kirke underveis midt i alle strukturdebatter.»  «Alle er ikke glade for det nye, og det skal være rom for dem også."

Biskop Helga ser positivt på fremtiden og kirkens rolle som kirke for alle med et tydelig fokus på evangeliet. " Vi skal forkynne evangeliet slik at folk kjenner at troen gir trygghet for livet, tillit til livet."

"Kirkens rolle er å forkynne at alle mennesker har lik verdi, vi skal gi stemme til urettferdigheter, motivere og gi håp for endring."

Biskop Helga har hatt mange forskjellige ledende stillinger, bl.a. som leder for KFUK -KFUM, biskop i Borg og deretter preses. De siste sju årene har hun også vært visepresident i LWF.

"Jeg har sjelden søkt ledende stillinger. De har kommet til meg, som et kall. Det har vært vanskelig å si nei, det har vært en mening med å gå inn i disse rollene med stor ydmykhet og åpenhet og med en lyttende holdning."

En del av den globale kirken

"Oppdraget i LWF har gitt meg ny innsikt i livet som kristen i andre deler av verden. Det vi tar for gitt her i Norge, er umulig for andre. Tankene går til besøket i Pakistan i vår, der de kristne forfølges og ikke har de samme frihetene som her. Det er nyttig å møte andre, å utvide perspektivet og å se at det vi tar for gitt, ikke alltid er en selvfølge for andre. Det er med stor ydmykhet jeg ser på lederrollen i Den norske kirke."

Biskop Helga mener at Den norske kirke har mye å bidra med til andre som har færre ressurser. Den norske kirke har lang tradisjon i å utføre sitt oppdrag i nært samarbeid med ulike frivillige organisasjoner. Hun nevner Norges KFUK – KFUM, KN og de mange misjons- og diakoniorganisasjonene. Kirken bidrar også til viktig internasjonalt diakonalt arbeid via LWF, WCC og ACT Alliance.  " Den kristne troen innebærer at vi skal tenke på vår neste og elske og støtte dem på forskjellige måter."

Biskop Helga mener at det internasjonale diakonale arbeidet innebærer at frivillige og unge dels engasjerer seg i Norge, dels arbeider utenlands sammen med partnere. Hun nevner fredsprisen til ICAN som skal deles ut dagen etter, og forteller at arbeidet for fred og mot kjernefysiske våpen har vært en viktig del av livet siden 80-tallet. «Det er uvirkelig at vi i 2017 ennå kjenner på trusselen fra atomvåpen. Alle vil ha fred. Vi må arbeide for fred over hele verden – uten fred, intet liv, ingen fremtid."

Vi nærmer oss jul og snakker om uroen i verden, om Midtøsten og Korea, og om USA. Biskop Helga mener at her har kirkene en rolle å spille gjennom blant annet Kirkenes Verdensråd. “Å gi og vise håp, å vise at alt er mulig, skape endring, skape rettferdighet, skape fred. Dette ligger i evangeliets og nådens kraft. Kirkene må forkynne og handle slik at det blir troverdig når vi sier at det finnes veier til fred og rettferdighet i verden. Både i vårt land og i verden, i det lille og i det store. Sammen og i tillit til Guds hjelp kan vi gjøre verden til et bedre sted for alle» avslutter biskop Helga og ønsker alle lesere en velsignet juletid.


Helga Haugland Byfuglien, født 22. juni 1950 i Bergen, er norsk ledende biskop. Hun ble biskop i Borg bispedømme i Den norske kirke i 2005, og ble 21. oktober 2010 valgt til preses (tilsvarende erkebiskop) av Bispemøtet. Hun ble 25. mars 2011, som første biskop, utnevnt til den nye stillingen som fast preses i Bispemøtet.

Den norske kirke har drøyt 3,7 millioner medlemmer, som utgjør 71,5 % av befolkningen, og er den største folkekirken i Norge. Det finnes elleve bispedømmer og tolv biskoper (hvorav seks er kvinner og seks menn) samt ca.1200 forsamlinger.

 

Marianne Ejdersten, Kommunikasjonsdirektør Kirkenes Verdensråd